Er bolig til fastpris lurt?
Skal jeg gå for bolig til fastpris eller kaste meg inn i en budrunde?
Fastpris er noe boligbyggerne har innført for å redusere risiko og som et salgsargument til deg som kjøper. Hvis du skal kjøpe bolig er derfor fastpris å foretrekke, mener Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.
Skal jeg gå for bolig til fastpris eller kaste meg inn i en budrunde, er et spørsmål mange boligkjøpere stiller seg i disse dager.
– Spørsmålet burde heller være om du skal kjøpe deg ny bolig eller en brukt bolig. Det er nemlig slik at det kun er nye boliger som selges til fastpris, forklarer Øye.
Utbyggerne må få solgt boligene
Grunnen til at nye boliger selges til fastpris finner man først og fremst i utbyggernes forretningsmodell.
– Å redusere risiko i utbyggingsprosjekter er nok den viktigste grunnen. Utbyggerne må ofte ha solgt et gitt antall boliger før de kan sette spaden i jorda, og da frister de kjøperne til å handle gjennom å tilby boligen til en fastsatt pris. At kjøper vet eksakt hva han eller hun skal betale for boligen, er en trygghet for kjøperen. Og hvem vil vel legge inn bud på en bolig som kanskje ikke ferdigstilles før om tre år, spør Øye retorisk og svarer: Nesten ingen!
Er det egentlig dyrere med ny bolig?
Dette bringer oss over til et nytt spørsmål mange stiller seg: Er det ikke veldig dyrt med ny bolig?
– Mange har en ubegrunnet frykt for fastpris på bolig, mener Øye, som påpeker at gapet på kvadratmeterprisen mellom nye og brukte boliger de siste årene har blitt mindre, særlig i byene. Når prisen mellom ny bolig og brukt bolig nærmer seg hverandre, må man virkelig gjøre en kritisk vurdering av fordelene en ny bolig gir sammenlignet med kjøp av en brukt bolig.
Må se på hele regnestykket
Nye boliger bygges etter de nyeste tekniske standardene som betyr betydelig lavere vedlikeholdskostnader. Du slipper for eksempel å tenke på legge nytt tak eller ny drenering.
– I tillegg er planløsningen til en ny bolig tilpasset et moderne liv – man slipper å fundere på om man skal flytte badet inn på et soverom og slå ut en vegg mellom stue og kjøkken, alle sånne ting som gjerne blir svært kostbart i brukte boliger. Også slike ting som godt inneklima og lavere oppvarmingskostnader, må inn i regnestykket, forklarer Øye, som også påpeker at nye boliger kommer med fem års reklamasjonsrett.
Sparer opp mot 100.000,- i dokumentavgift
På nye boliger er omkostningene ved å kjøpe boligen også lavere enn på brukte boliger, blant annet fordi man kun betaler dokumentavgift på tomteverdien, og ikke verdien av hele kjøpesummen.
– Her sparer man lett flere titalls tusen, ja, kanskje opp mot 100 000 kroner på en enebolig, sier han.
Hva så med budrundene?
Norge har Europas mest liberale boligmarked der mest mulig transparens i kjøpsprosessen tilstrebes av meglerne.
– Åpne budrunder er sånn sett tegn på et godt regulert og sunt markedsregime. Ulempen er at ting kan bli veldig opphetet. Se for deg at du har tapt 20 budrunder, da klinker du til på den 21. for å bli ferdig med boligkjøpet. Men er det smart for pengeboka di? Neppe, mener Øye.
Han påpeker også en annen ulempe med budrundene:
– Av og til hører man om at man kjøpte så og så mye under takst, og at man gjorde et godt boligkjøp. Men gjorde man egentlig et godt boligkjøp? Hva var grunnen til at markedet ikke vurderte denne boligen til å bli solgt til eller over prisantydning? Hva var feil? Var beliggenheten feil? Hvilken informasjon var det man manglet som gjorde at prisen ble som den ble? Ofte vil det være slik at det er boligene det er rift om – de med mange budgivere – det er de boligene hvor markedsprisen er riktigst – selv om de går over takst. Og da vet man i hvert fall at markedet vurderer denne som attraktiv.
Men det er også viktig å være klar over at boliger som går mye over takst kan være styrt av en irrasjonell psykologi som kan oppstå i opphetede budrunder.
– Klinker du til med et bud langt over takst, er det ikke sikkert at det avspeiler den reelle markedssituasjonen, men det finner du mest sannsynlig ikke ut av før du eventuelt skal selge boligen igjen, avslutter Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.