Hopp til innhold

Det norske kjøkkenet

I løpet av de siste tiårene har kjøkkenet gått fra å være mors lille hule til å bli et av hjemmets viktigste sosiale samlingspunkter. En helt naturlig endring, mener OBOS Block Watne-arkitekt Kaja Gladhus Kolstad.

På femtitallet var kjøkkenrommene bittesmå, nærmest som små avlukker i boligen. Går man enda lenger tilbake i tid brukte ikke familiene kjøkkenet i boligen i det hele tatt. Det var kun forbeholdt tjenestepikene, og det var ikke et rom man oppholdt seg i eller forholdt seg til.

Det moderne kjøkkenet ligner den moderne familie

Siden 1950-tallet har antall boliger i Norge fordoblet seg, og fordi svært mange fremdeles bor i boliger som er bygget for flere titalls år tilbake er de ikke tilpasset slik vi lever i dag. I dag er det åpen kjøkkenløsning som er aller mest populært, men mange bor fremdeles i boliger med adskilte kjøkken. I løpet av de siste femti årene har det derfor oppstått en utakt mellom hvordan vi bor, og hvordan vi faktisk ønsker å leve, mener arkitekt i OBOS Block Watne, Kaja Gladhus Kolstad.

– Det har skjedd veldig mye på hjemmebane de siste femti årene, og de gamle tradisjonelle rollene eksisterer ikke lenger. Dermed bruker vi også boligen vår annerledes. Både mor og far jobber mer, og kjøkkenet blir i tillegg til ren funksjon også et samlingspunkt for den gode tiden sammen med familien. Matlaging har dessuten blitt trendy, og en sosial aktivitet – derfor trenger vi mer plass.

Bygger for trivsel

Kolstad forteller at rom- og planløsning spiller en viktig rolle for trivsel på hjemmebane.

– Det er mye man ikke tenker på når man velger bolig, men som blir veldig viktig når man faktisk skal bo der. På et kjøkken er det for eksempel viktig med mer lagringsplass, spesielt nå som kjøkkenet fylles med teknologi og alle mulige kjøkkenmaskiner og dingser. Når vi sitter ved tegnebrettet i dag forsøker vi å se for oss hvem som skal bo i boligen vi tegner. Hva trenger de? Hvordan vil hverdagen deres se ut? Min oppgave er å skape et hjem som er mest mulig plasseffektivt og tilpasset folks daglige gjøremål.

Arkitektens drømmekjøkken

Skal Kolstad beskrive sitt eget drømmekjøkken er det både luftig og oversiktlig.

– Mitt drømmekjøkken ville vært som en stue nummer to – et stort og åpent rom med store vinduer. Jeg ville for eksempel likt å lage mat og titte ut gjennom vinduet og se hvem som ringte på. Samtidig ville jeg også hatt kontakt med resten av boligen. Et tegn i tiden er å skulle være kokk og vertskap samtidig, og ikke måtte stå isolert på et eget rom mens hyggelighetene utspiller seg på andre siden av veggen. Vi er kanskje mer travle nå enn tidligere, og tiden vi tilbringer sammen med familie og venner hjemme blir viktigere. Da er kjøkkenet helt sentralt, og det er viktig at rom- og planløsningene legger til rette for dette, avslutter Kolstad.